"Julekort"

Kjære familien min.

Har dere pyntet treet, kjøpt inn nok gaver, vasket finstasen, sett på jule-tv(evt hørt på juleradio for de litt eldre/mer hipster-ishe), klargjort middagen og husket å ta noen dype pust innimellom det hele?
Jeg har ikke gjort noen av delene... (Vel, jo, noen få gaver har jeg ordnet. Og puste gjør jeg jo.) Her borte i Sør Korea har de ikke noen stor tradisjon med jul. Den 25. desember er en røddag her, men ikke noe særlig mer. Ungdommer finner på ting med sine kjærester eller folk drar ned til byen og finner på noe sammen. Noe stort mer enn en fridag er det ikke. 
Det er faktisk en ganske så stor andel av kristne i Korea, det er den andre største religionen her, etter buddhismen, men det er en ganske ung religion her i landet, uten røtter i den koreanske folkesjelen. (Og den koreanske folkesjelen er en sterk en.) – De har ikke engang sitt eget uttrykk for «god jul» på koreansk, men sier bare «Merry Christmas». Det sier jo litt...
Men jeg er ikke koreansk, jeg er jo norsk, og norsk jul er spekket av tradisjoner. Så – det føles litt rart. Å være her. Og å vite at hjemme er det jul - ordentlig jul. 

Jeg var så heldig å få julekalender fra mamma i posten, sendt over de sju hav og tolv vidder(vel, over en gode del land ihvertfall), så litt advent har jeg hatt. 

Det slo meg at det å ikke få spise kveita på juleaften, å ikke få høre alle julesangene, å ikke få spise julegrøt og (enda et år) ikke få mandelen i grøten eller henge opp metallserviett-engelen min bror lagde i barnehagen(med MYE hjelp av barnehagetantene, han var vel bare noe yderst få år gammel synes jeg å huske) – alt det er egentlig ikke så viktig. 
Det er fine ting å gjøre, for all del, når man gjør de. Som små ritualer – man setter ekstra pris på de tingene, gjør de mer tilstedeværende, siden de bare er en gang i året. Som om man minner seg selv på «dette er juletiden», «NÅ er tiden». Men å ikke gjøre de er greit det også. 
Jeg gjør andre ting. Drikker te med munken, vasker opp etter måltidene, går tur med hunden, sier «good morning» med min kvitrende fuglestemme til min «sabonim»(lærer) som forbereder frokost.

Det jeg savner mest med jula er ikke alle de tingene. Det jeg savner mest er det å være med familien. Det å komme hjem, det at ALLE kommer hjem. 
Som fuglene som vet når de skal begynne å trekke sørover, trekker vi hjemover. Å samles igjen, å bare være sammen igjen. Gjøre sånne ting som er helt vanlige; spise mat sammen, se på tv sammen, gå turer sammen, spille brettspill sammen. Men de har en annen glød – siden det er jul. Jul er noe spesielt, så ALT blir litt mer spesielt. 
Til vanlig kan ting, kan FOLK bli veldig familiære. De man deler tak med er der jo ALLTID, noen ganger er de til og med i veien, i veien, i veien! 
Jeg har kjent på det selv – selv her i tempelet. Det -DE- mister «gløden» sin, går fra spesielle til ordinære og så glemmer vi hvor fine de EGENTLIG er. 

Nå når jeg IKKE er hjemme til jul ser jeg hvor utrolig fint det faktisk er – det å ha en familie man kan være med og sette pris på. Det er en veldig fin ting å ha – en gave, en blessing. 
Jeg blir minnet på hvor glad jeg er i mine foreldre og søsken - med alle sine beundringsverdige trekk og alle sine rariteter. 

Og DERE, hele familien, hvor fint det er å ha dere – selv om det kan være lenge siden jeg har sett enkelte av dere og jeg kanskje ikke kjenner alle like godt. 
-Jeg setter pris på dere alle sammen uansett. 
Ingen går på denne jord uten å etterlate seg spor – vi former og formes av de rundt oss. Uten en søster hadde ikke en bror vært den han er. Uten ektemannen hadde kona vært en annen en hun er nå. Jeg er slik fordi du er sånn. THIS is because THAT is. (Ja, det er blandt annet slike ting jeg holder på med her i tempelet.)
Uten dere hadde ikke JEG vært. Uten en eneste en av dere hadde jeg vært en annen person (og mange flere enn meg). 
Så, uansett hvor langt unna dere er, så er dere likevel veldig nære. Ingenting kan fjernes. Alt har sin plass. Uten dere, uten DEG, hadde ikke verden vært som den er. 
«Alt har sin plass under himmelen.» 

Så; god jul og godt nyttår, min kjære familie! 
Håper dere ser gløden i øyeblikket, viktigheten i hverandre – og spiser en masse god julemat! 

Jeg setter pris på dere alle sammen, og håper vi treffes snart igjen.
Inntil den tid – don’t worry, be happy!

Siden jeg ikke helt feirer jul får dere en “julemunk” istede for en julenisse fra meg. 

Masse kjærleik* fra Julie.

* og «kjærleik» istede for «kjærlighet» – for det er viktig å huske på å leke (så viktig at jeg har gjort det til mitt nye motto faktisk)